Artikkelside

Bokmålsordboka

vogn

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen vognvognenvognervognene
hunkjønnei/en vognvogna

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

  1. kjøretøy, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side
    Eksempel
    • faren ville ikke låne bort vognabilen;
    • hest og vogn;
    • barnevogn, jernbanevogn
  2. Eksempel
    • fire vogner sand
  3. maskindel som beveger seg fram og tilbake
    Eksempel
    • vogna på en skrivemaskin

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, være) til overs
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon