Bokmålsordboka
vindbyge, vindbøye
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vindbøye | vindbøyen | vindbøyer | vindbøyene |
en vindbyge | vindbygen | vindbyger | vindbygene | |
hunkjønn | ei/en vindbøye | vindbøya | vindbøyer | vindbøyene |
ei/en vindbyge | vindbyga | vindbyger | vindbygene |
Betydning og bruk
sterk, kortvarig vind