Bokmålsordboka
vern
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vern | vernet | vern | vernavernene |
Opphav
norrønt vernd, vǫrn; beslektet med verge (3Betydning og bruk
- brukt som etterledd i sammensetninger: forening eller institusjon med formål å verne
- i ord som
- heimevern
- ordensvern