Artikkelside

Bokmålsordboka

verge 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vergevergenvergervergene

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

jur. person som blir oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person, formynder
Eksempel
  • møte i retten med verge;
  • fødte vergerforeldrene