Artikkelside

Bokmålsordboka

verdighet

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen verdighetverdighetenverdigheterverdighetene
hunkjønnei/en verdighetverdigheta

Betydning og bruk

  1. det å være verdig (1)
    Eksempel
    • det er under hennes verdighet å svare på slikt
  2. det å være verdig (2)
    Eksempel
    • opptre med ro og verdighet;
    • holde på, miste verdigheten
  3. Eksempel
    • komme til heder og verdighet igjense heder