Bokmålsordboka
vendepunkt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et vendepunkt | vendepunktet | vendepunktvendepunkter | vendepunktavendepunktene |
Betydning og bruk
- i matematikk: midtpunkt i en S-formet kurve
- i overført betydning: (tids)punkt der noe viser en klar endring
Eksempel
- komme til et vendepunkt i livet;
- 1814 er et vendepunkt i norsk historie;
- romanen har flere overraskende vendepunkter