Bokmålsordboka
ven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ven | vent | vene | vene |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| venere | venest | veneste |
Opphav
norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’Betydning og bruk
- vakker, pen, særlig i folkediktning
Eksempel
- ei ven jente;
- den veneste møy og den gildeste kar
- som substantiv:
Eksempel
- kjære vene!