Bokmålsordboka
b-moll
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en b-moll | b-mollen | b-moller | b-mollene |
Opphav
av B (1Betydning og bruk
toneart med B (1, 2) til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d og g;