Bokmålsordboka
veiskråning, vegskråning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vegskråning | vegskråningen | vegskråninger | vegskråningene |
| en veiskråning | veiskråningen | veiskråninger | veiskråningene | |
| hunkjønn | ei/en vegskråning | vegskråninga | vegskråninger | vegskråningene |
| ei/en veiskråning | veiskråninga | veiskråninger | veiskråningene | |
Betydning og bruk
skråning mot veigrøfta, særlig fra veibanen