Bokmålsordboka
veik, vek
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| veik | veikt | veike | veike |
| vek | vekt | veke | veke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| veikere | veikest | veikeste |
| vekere | vekest | vekeste |
Opphav
norrønt veikr; beslektet med vike (1Betydning og bruk
Eksempel
- ha en veik rygg;
- veik i knærne;
- være veik og sykelig
- som mangler makt eller autoritet;
Eksempel
- stemmen var veik og lav;
- en veik regjering;
- ha en veik karakter
- lite tjenlig;
Eksempel
- en veik framstilling av saken
- følsom;sentimenal
Eksempel
- han var en veik drømmer