Bokmålsordboka
blåklokke
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blåklokke | blåklokken | blåklokker | blåklokkene |
| hunkjønn | ei/en blåklokke | blåklokka | ||
Betydning og bruk
plante i klokkefamilien med blå, klokkeformede blomster;
Campanula rotundifolia