Bokmålsordboka
valuta
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valuta | valutaen | valutaer | valutaene |
Opphav
fra italiensk; av latin valere ‘være verd’Betydning og bruk
- et lands myntsort
Eksempel
- en felles valuta for alle landene i området;
- fremmed valuta
- utenlandsk betalingsmiddel
Eksempel
- skaffe seg valuta til en utenlandsreise
- verdi som et verdipapir lyder på
Faste uttrykk
- hard valuta
- sterkt etterspurt valuta
- noe som er ettertraktet
- brennevin var hard valuta under krigen
- valuta for pengenevederlag for det en har investert
- tilskuerne fikk lite valuta for pengene