Bokmålsordboka
valthorn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et valthorn | valthornet | valthorn | valthornavalthornene |
Opphav
fra tysk ‘skoghorn’Betydning og bruk
langt, bøyd blåseinstrument av messing