Bokmålsordboka
valke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å valke | valker | valka | har valka | valk! |
| valket | har valket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| valka + substantiv | valka + substantiv | den/det valka + substantiv | valka + substantiv | valkende |
| valket + substantiv | valket + substantiv | den/det valkede + substantiv | valkede + substantiv | |
| den/det valkete + substantiv | valkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt valka ‘drive fram og tilbake’Betydning og bruk
gni eller stampe vått ulltøy for å få det til å filtre seg sammen slik at det blir tettere og sterkere;
Eksempel
- valke vadmel