Bokmålsordboka
blyg
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| blyg | blygt | blyge | blyge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| blygere | blygest | blygeste |
Opphav
jamfør norrønt mannsnavn BljúgrBetydning og bruk
svært tilbakeholden og sjenert
Eksempel
- en blyg ung mann