Bokmålsordboka
vakle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å vakle | vakler | vakla | har vakla | vakl!vakle! | 
| vaklet | har vaklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vakla + substantiv | vakla + substantiv | den/det vakla + substantiv | vakla + substantiv | vaklende | 
| vaklet + substantiv | vaklet + substantiv | den/det vaklede + substantiv | vaklede + substantiv | |
| den/det vaklete + substantiv | vaklete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med vaggeBetydning og bruk
- stå, gå ustøtt;holde på å falle
Eksempel
- hun vaklet og falt
 
- som adjektiv i presens partisipp:
- gå med vaklende skritt;
 - tårnet vakler
 
 - i overført betydning:
- regimet har begynt å vakle
 
 - som adjektiv i presens partisipp:
- et styre på vaklende føtter;
 - en vaklende teori
 
 
 - være usikker, ubesluttsom
Eksempel
- vakle i en beslutning;
 - vakle mellom to muligheter
 
- som adjektiv i presens partisipp:
- et vaklende sinn;
 - vaklende rettskrivning