Bokmålsordboka
blottlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blottlegge | blottlegger | blottla | har blottlagt | blottlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| blottlagt + substantiv | blottlagt + substantiv | den/det blottlagte + substantiv | blottlagte + substantiv | blottleggende |
Opphav
fra tysk; jamfør blotteBetydning og bruk
legge åpent i dagen;
Eksempel
- tenåringens blottlagte mage;
- blottlegge privatlivet sitt på tv;
- hun blottla sine hensikter