Bokmålsordboka
utslitt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utslitt | utslitt | utslitte | utslitte |
Betydning og bruk
- som er slitt ut etter mye bruk
Eksempel
- utslitte klær
- utmattet, avkreftet (etter en påkjenning eller et strevsomt liv)
Eksempel
- være helt utslitt etter arbeidet;
- hun er gammel og utslitt