Bokmålsordboka
utpreget, utprega
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
utprega | utprega | utprega | utprega |
utpreget | utpreget | utpregede | utpregede |
utpregete | utpregete |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
utprega | utprega | utprega | utprega |
utpreget | utpreget | utpregede | utpregede |
utpregete | utpregete |