Bokmålsordboka
utkant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utkant | utkanten | utkanter | utkantene |
Betydning og bruk
- ytre kant av et areal;omegn, periferi
Eksempel
- i utkanten av byen
- i overført betydning: ytre krets av fenomen, fag, virksomhet eller lignende
Eksempel
- debattanten befant seg i utkanten av emnet
- område som ligger langt fra et sentrum;avsides sted;lite utbygd strøk
Eksempel
- folk i utkantene