Bokmålsordboka
utdødd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utdødd | utdødd | utdødde | utdødde |
Betydning og bruk
- som har forsvunnet eller dødd ut;som ikke fins lenger
Eksempel
- utdødde dyrearter
- i overført betydning: tilsynelatende uten liv;
Eksempel
- byen er helt utdødd;
- om sommeren var det utdødd på kontoret