Bokmålsordboka
utbytte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbytte | utbytter | utbytta | har utbytta | utbytt! |
| utbyttet | har utbyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utbytta + substantiv | utbytta + substantiv | den/det utbytta + substantiv | utbytta + substantiv | utbyttende |
| utbyttet + substantiv | utbyttet + substantiv | den/det utbyttede + substantiv | utbyttede + substantiv | |
| den/det utbyttete + substantiv | utbyttete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk ausbeutenBetydning og bruk
benytte noe eller noen til egen (økonomisk) vinning;
utnytte (2) grovt
Eksempel
- arbeiderne ble utbyttet