Bokmålsordboka
urt
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en urt | urten | urter | urtene |
hunkjønn | ei/en urt | urta |
Opphav
norrønt urtBetydning og bruk
plante med ikke-treaktig stengel;
til forskjell fra busk og tre (1, 1)
Eksempel
- grønne urter;
- helbredende urter
- som etterledd i for eksempel
- krydderurt