Bokmålsordboka
uredd 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uredd | uredd | uredde | uredde |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ureddere | ureddest | ureddeste |
Betydning og bruk
som ikke er redd;
modig, djerv
Eksempel
- en uredd soldat;
- uredde politikere