Bokmålsordboka
uravstemning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uravstemning | uravstemningen | uravstemninger | uravstemningene |
| hunkjønn | ei/en uravstemning | uravstemninga | ||
Opphav
av ur-Betydning og bruk
avstemning i organisasjon eller forening der alle medlemmene kan sende inn skriftlig stemme uten å delta i møte
Eksempel
- lønnsavtalen ble godkjent ved uravstemning