Bokmålsordboka
unnskyldning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en unnskyldning | unnskyldningen | unnskyldninger | unnskyldningene |
| hunkjønn | ei/en unnskyldning | unnskyldninga | ||
Betydning og bruk
det å unnskylde (seg)
Eksempel
- be om unnskyldning for noe;
- det fins ikke unnskyldning for slik oppførsel