Bokmålsordboka
underlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| underlig | underlig | underlige | underlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| underligere | underligst | underligste |
Opphav
norrønt undarligrBetydning og bruk
ikke naturlig eller vanlig;
merkelig, rar, gåtefull
Eksempel
- den fremmede så underlig ut;
- det er ikke underlig at han er glad;
- underlig nok gikk det bra;
- en underlig måte å gjøre det på
- brukt som adverb:
- oppføre seg underlig;
- kjenne seg underlig glad