Bokmålsordboka
underlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underlegge | underlegger | underla | har underlagt | underlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underlagt + substantiv | underlagt + substantiv | den/det underlagte + substantiv | underlagte + substantiv | underleggende |
Betydning og bruk
gjøre til gjenstand for;
jamfør underlagt
Eksempel
- innførsel av dyr er underlagt karantenebestemmelser
Faste uttrykk
- underlegge seglegge under seg;
beseire- feltherren underla seg provinsene