Bokmålsordboka
ulovlighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ulovlighet | ulovligheten | ulovligheter | ulovlighetene |
| hunkjønn | ei/en ulovlighet | ulovligheta | ||
Betydning og bruk
ulovlig handling
Eksempel
- hun ville aldri innlate seg på ulovligheter