Bokmålsordboka
uførhet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uførhet | uførheten | uførheter | uførhetene |
| hunkjønn | ei/en uførhet | uførheta | ||
Betydning og bruk
det å være ufør (2);