Bokmålsordboka
blekne, bleikne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bleikne | bleikner | bleikna | har bleikna | bleikn!bleikne! |
| bleiknet | har bleiknet | |||
| å blekne | blekner | blekna | har blekna | blekn!blekne! |
| bleknet | har bleknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bleikna + substantiv | bleikna + substantiv | den/det bleikna + substantiv | bleikna + substantiv | bleiknende |
| bleiknet + substantiv | bleiknet + substantiv | den/det bleiknede + substantiv | bleiknede + substantiv | |
| den/det bleiknete + substantiv | bleiknete + substantiv | |||
| blekna + substantiv | blekna + substantiv | den/det blekna + substantiv | blekna + substantiv | bleknende |
| bleknet + substantiv | bleknet + substantiv | den/det bleknede + substantiv | bleknede + substantiv | |
| den/det bleknete + substantiv | bleknete + substantiv | |||