Bokmålsordboka
tålmodighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tålmodighet | tålmodigheten | tålmodigheter | tålmodighetene |
| hunkjønn | ei/en tålmodighet | tålmodigheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- ha tålmodighet med en;
- miste tålmodigheten;
- de setter min tålmodighet på en hard prøve;
- du får smøre deg med tålmodighet så lenge