Artikkelside

Bokmålsordboka

tyne

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tynetynertyntehar tynttyn!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
tynt + substantivtynt + substantivden/det tynte + substantivtynte + substantivtynende

Opphav

norrønt týna, av tjón ‘skade’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slagbjørnen hadde tynt en sau