Bokmålsordboka
tvekjønnet, tvekjønna
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tvekjønna | tvekjønna | tvekjønna | tvekjønna |
| tvekjønnet | tvekjønnet | tvekjønnede | tvekjønnede |
| tvekjønnete | tvekjønnete | ||
Betydning og bruk
om art eller individ: utstyrt med begge kjønn,;
Eksempel
- tvekjønnet plante