Bokmålsordboka
blank
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
blank | blankt | blanke | blanke |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
blankere | blankest | blankeste |
Opphav
fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakkBetydning og bruk
- om himmel, luft o.l.: klar, lys
Eksempel
- en høy og blank himmel;
- midt på blanke formiddagen
- glatt, skinnende
Eksempel
- blank buksebak;
- blankt sølvtøy;
- bli blank i øynene av glede
- om væske: ublandet, klar
Eksempel
- en flaske med blankt innhold
- som ikke er til å misforstå;
Eksempel
- blank løgn;
- få blankt avslag;
- si et blankt nei
- brukt som adverb
- nekte blankt
- sammen med tall: uten desimal
- løpe 100-meteren på 10 blank
- om papir: som det ikke er skrevet noe på
Eksempel
- to stemmesedler var blanke;
- legge inn en blank linje før nytt avsnitt
- uten kunnskaper
Eksempel
- hun er helt blank i geografi
Faste uttrykk
- blanke ark
- ark uten påskrift, tegninger eller lignende
- en notatblokk med blanke ark
- i overført betydning: nye muligheter
- begynne, starte med blanke ark
- blanke våpen
- stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
- åpne og ærlige midler
- kjempe med blanke våpen i retten
- gi blanke iikke bry seg
- levere blanktlevere en skriftlig oppgave ubesvart
- stemme blanktlevere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
- trekke blankt
- dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
- vise fiendtlig innstilling;
angripe verbalt