Bokmålsordboka
tuba
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tuba | tubaen | tubaer | tubaene |
Opphav
fra latin ‘rør’; samme opprinnelse som tubeBetydning og bruk
stort messingblåseinstrument med dyp tone