Bokmålsordboka
trone 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trone | tronen | troner | tronene |
hunkjønn | ei/en trone | trona |
Opphav
gresk ‘stol, trone’Betydning og bruk
- kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
- i religiøst språk:
Eksempel
- for tronen – foran Gud (på dommedag)