Bokmålsordboka
triumf
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en triumf | triumfen | triumfer | triumfene |
Opphav
fra latin triumphus ‘feltherres inntog i Roma etter en seier’Betydning og bruk
- stor seier eller suksess
Eksempel
- en vitenskapelig triumf
- stolthet over seier;seiersglede
Eksempel
- med triumf i blikket
- opptog etter seier
Eksempel
- krigerne dro i triumf til kongen