Bokmålsordboka
trimme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trimme | trimmer | trimma | har trimma | trim! |
| trimmet | har trimmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trimma + substantiv | trimma + substantiv | den/det trimma + substantiv | trimma + substantiv | trimmende |
| trimmet + substantiv | trimmet + substantiv | den/det trimmede + substantiv | trimmede + substantiv | |
| den/det trimmete + substantiv | trimmete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk trim ‘klippe, stelle’Betydning og bruk
- sette i god stand
- justere for å få maksimal yteevne (også til et ulovlig høyt nivå)
Eksempel
- trimme en motor
- drive lettere trening;
Eksempel
- hun trimmer hver kveld
Eksempel
- trimme skjegget;
- han trimmer hekken
Faste uttrykk
- trimme seilenestramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig