Bokmålsordboka
trette 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trette | tretten | tretter | trettene |
hunkjønn | ei/en trette | tretta |
Opphav
norrønt þræt(t)aBetydning og bruk
ordstrid, krangel, munnhoggeri
Eksempel
- diskusjonen utviklet seg til en trette