Bokmålsordboka
trass 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trass | trassen | trasser | trassene |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1Betydning og bruk
oppsetsig og gjenstridig holdning
Eksempel
- vise trass
Faste uttrykk
- på trassbare av stahet eller for å terge;
uten god grunn- gjøre noe på trass;
- søle på trass;
- snakke dialekt på trass