Bokmålsordboka
tinglysing, tinglysning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tinglysing | tinglysingen | tinglysinger | tinglysingene |
| en tinglysning | tinglysningen | tinglysninger | tinglysningene | |
| hunkjønn | ei/en tinglysing | tinglysinga | tinglysinger | tinglysingene |
| ei/en tinglysning | tinglysninga | tinglysninger | tinglysningene | |
Betydning og bruk
det å tinglyse