Bokmålsordboka
tiltale 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltale | tiltaler | tiltalte | har tiltalt | tiltal! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltalt + substantiv | tiltalt + substantiv | den/det tiltalte + substantiv | tiltalte + substantiv | tiltalende |
Opphav
jamfør tale (2Betydning og bruk
- henvende seg til
Eksempel
- de tiltalte hverandre med etternavn
Eksempel
- være tiltalt for drap
- virke lokkende;jamfør tiltalende
Eksempel
- føle seg tiltalt av noe