Artikkelside

Bokmålsordboka

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tillittillitentillitertillitene
hunkjønnei/en tillittillita

Opphav

norrønt tillit nøytrum ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’; beslektet med lite (2 og lit (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha (full) tillit til noe(n);
  • vise noen tillit