Bokmålsordboka
tideverv
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tideverv | tidevervet | tideverv | tidevervatidevervene |
Opphav
beslektet med norrønt hvarf ‘forsvinning, vending’; jamfør solvervBetydning og bruk
- tid da den historiske utviklingen tar en ny vending;
Eksempel
- stå ved et tideverv