Bokmålsordboka
tet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tet | teten | teter | tetene |
Opphav
fra fransk ‘hode, spiss’Betydning og bruk
særlig i idrett: de fremste utøverne i et felt
Eksempel
- det er jevnt i teten;
- ligge i teten;
- ta teten