Bokmålsordboka
telle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å telle | teller | talte | har talt | tell! |
tellet | har tellet | |||
telte | har telt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
talt + substantiv | talt + substantiv | den/det talte + substantiv | talte + substantiv | tellende |
tellet + substantiv | tellet + substantiv | den/det tellede + substantiv | tellede + substantiv | |
den/det tellete + substantiv | tellete + substantiv | |||
telt + substantiv | telt + substantiv | den/det telte + substantiv | telte + substantiv |
Opphav
norrønt teljaBetydning og bruk
- slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
Eksempel
- telle bøkene i hylla;
- hun talte hvor mange kopper hun hadde;
- han teller åtte lastebiler på kaia
- nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
Eksempel
- telle til tolv;
- telle takten
- holde regning med;holde tall på
Eksempel
- telle dagene til jul;
- telle trafikken i hovedgata
- være av betydning eller verdi;være viktig;gjelde
Eksempel
- gjøre en innsats som teller;
- det er bare standpunktkarakterene som teller
- være på
Eksempel
- flokken teller sju dyr
Faste uttrykk
- telle medbli regnet med;
bli tillagt vekt;
være av verdi- telle med i selskapslivet
- telle oppfå tall på;
regne opp- hun talte opp pengene fra basaren
- telle overtelle for å kontrollere;
regne over - telle på knappenevære i tvil om hva en skal gjøre eller velge
- telle sauer(fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)