Bokmålsordboka
tankefull
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
tankefull | tankefullt | tankefulle | tankefulle |
Betydning og bruk
som tenker alvorlig, som er fordypet i et problem, åndsfraværende
Eksempel
- en tankefull person;
- et tankefullt blikk