Bokmålsordboka
tam
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tam | tamt | tamme | tamme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tammere | tammest | tammeste |
Opphav
norrønt tamrBetydning og bruk
- som holdes som husdyr;til forskjell fra vill (1)
Eksempel
- tamme kaniner
- som tør nærme seg folk;til forskjell fra sky (2, 1)
Eksempel
- en tam rev
- som er fargeløs (2) eller lite spennende
Eksempel
- en tam smak;
- debatten var tam
- om person: tiltaksløs eller tafatt
Eksempel
- tamme motspillere