Bokmålsordboka
takrygg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en takrygg | takryggen | takrygger | takryggene | 
Betydning og bruk
kant der to skrå takflater støter sammen; 
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en takrygg | takryggen | takrygger | takryggene |